De har 20 medlemmer og 832 kroner på konto. Nå har Norges Bitcoinforening fått brev om at de blir sagt opp som kunde i DNB, om de ikke legger frem dokumentasjon på at pengene ikke stammer fra terror eller hvitvasking.

Digitalvalutaen bitcoin er blitt åtte år gammel, og aksepteres som betalingsmiddel hos nettgiganter som Amazon, så vel som i en rekke nettbaserte betalingsformidlere og alminnelige forretninger.

Men da den nystiftede organisasjonen Norges Bitcoinforening åpnet konto i Norges største bank, skulle det bli alt annet enn problemfritt.

Foreningen åpnet DNB-kontoen for å kunne ta imot kontingenten og eventuelle donasjoner fra medlemmene, og i tråd med foreningens formål og eksistensgrunnlag, la de ikke overraskende til rette for at betalingen kunne skje via en betalingstjeneste som aksepterer bitcoin.

Men det ville ikke DNB ha noe av.

Etter knappe tre uker som bedriftskunde, fikk Bitcoinforeningen beskjed fra DNB om at de ikke lenger var ønsket, en beskjed som ble fulgt opp av at «DNB ikke kan være sikre på om foreningens penger har noen tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.»

– DNB mener at vi driver med noe suspekt. Vi har spurt om henvisning til hvilke av deres regler vi bryter, men har ikke fått svar, sier foreningens leder Stephan Nilsson til E24.

– Hvor mye penger står på kontoen deres i DNB?

– Vi har bare 832 kroner på konto, siden de fleste medlemmene betaler kontingenten med bitcoin. De kommer direkte til foreningens bitcoin-lommebok uten å gå via banken.

– Terrorisme og hvitvasking

Foreningen ble ønsket velkommen som kunde i DNB 13. august.

Den 5. september fikk Nilsson en mail med spørsmål om hva kontoen skulle brukes til, og ble bedt om å bekrefte at medlemmene kan betale kontingenten med bitcoin.

Det kan de - via den nettbaserte betalingsformidleren Stripe.

Dagen etter kom oppsigelsen fra banken - med beskjed om at kundeforholdet ville utløpe etter 14 dager, og at innen da må pengene tas ut.

De 832 kronene skulle det imidlertid ikke bli så lett å få tak i, for da Nilsson på torsdag skulle inn i nettbanken til foreningen, fikk han beskjed om at han ikke hadde tilgang på noen kontoer.

Nilsson kom etter hvert i kontakt med en kunderådgiver, som over telefon spurte om foreningens formål og finansiering og hva de skulle bruke betalingene de får inn i bitcoin til.

Kunderådgiveren henviste også, ifølge Nilsson, til straffelovens paragraf 317 - og sier at DNB må være sikre på at pengene ikke blir del i hvitvasking eller terrorfinansiering.

Dette ble fulgt opp av en epost til Nilsson, der foreningen som per i dag har et tyvetalls registrerte medlemmer og en årsavgift på 300 kroner per hode, ble bedt om å redegjøre for en rekke sikkerhetsrutiner, blant annet hvordan de sikrer medlemmenes identitet, og hvilke rutiner de har satt i verk for å forhindre at pengene ikke stammer fra hvitvasking og terrorisme.

(Saken fortsetter under bildet:)

Selv om DNB aldri svarte Nilsson på spørsmålet om hvilke av DNBs retningslinjer de bryter med, er det åpenbart at det er bitcoin som er problemet, for DNB skriver nemlig følgende:

«Vi ser ved gjennomsyn av vår kundeportefølje at deres selskap mottar betaling med Bitcoins, et produkt i lys av produktets egenskaper kan være et verktøy som kan benyttes til forhold som rammes av straffelovens § 317 blant annet hvitvasking og terrorfinansiering.»

Betalingstjeneste

Den nettbaserte betalingsformidleren som foreningen benytter seg av, Stripe, er på ingen måte noen obskur nettjeneste. Det amerikanske teknologiselskapet opererer i 25 land, og brukes som betalingstjeneste av en lang rekke kjente bedrifter og tjenesteleverandører, som for eksempel Twitter.

Selskapet er støttet av noen av Silicon Valleys største investorer og venture-fond, og har også tradisjonelle aktører i betalingsbransjen på eiersiden.

Så langt har investorer som Sequoia Capital, Visa, American Express, Peter Thiel og Elon Musk gått inn med over 300 millioner dollar i kapital i selskapet.

For to år siden åpnet da også Stripe for å akseptere bitcoin i sine systemer, og det er her problemet tilsynelatende ligger.

Bytter bank

Nilsson er oppgitt over holdningene som DNB avslører i denne saken.

– Bitcoin er en åtte år gammel global valuta med økende mediefokus de siste fire årene, så det er merkelig at DNB fortsatt forholder seg til valutaen som om den er noe fremmed og farlig, sier Nilsson.

Han mener DNB utviser det han kaller «monetær fremmedfrykt», og henger håpløst etter i tiden.

Nilsson forteller at de først satte seg ned for å besvare kravet fra DNB, og utarbeidet de rutinene som banken krevde.

Men nå har de ombestemt seg i foreningen.

Og det skyldes ifølge Nilsson ikke at de har som formål å fasilitere hverken hvitvasking eller terror.

– DNB burde feie for egen dør. Siden de har hatt bankfilialer på Caymanøyene og i Luxembourg er det grunn til å mistenke at de er involverte i hvitvasking og skatteundragelser. Nå bytter vi til en annen bank som vet hva bitcoin er, sier Nilsson.

– Det finnes mange banker som har en mer oppdatert holdning til bitcoin, og vi ønsker ikke å være kunde hos DNB lenger, sier han til E24.

Svar fra DNB

E24 har vært i kontakt med DNB i denne saken, og vist til dokumentasjon i eposter og vedlegg som er sendt mellom DNB og Stephan Nilsson.

E24 har stilt banken en rekke spørsmål, blant annet om banken ikke tillater at det gjøres innbetalinger fra nettbaserte tjenester som Stripe, og hva det var som utløste de spørsmålene som Bitcoinforeningen ble stilt over telefon og mail. Vi har også spurt om de har grunn til å mistenke at foreningen driver med lyssky virksomhet, og vist til at foreningen føler seg mistenkeliggjort.

Bankens kommunikasjonsrådgiver Marit Elisabeth Giske skriver dette i et svar til E24:

«Vi har ingen prinsipper om ikke å godta innbetalinger i bitcoins via betalingsformidlere som Stripe eller lignende, men betaling med bitcoins er generelt sett forbundet med risiko, og mange av de amerikanske bankene (og våre valutabanker) godtar ikke betaling i bitcoins. Derfor vil kunder kunne oppleve at kjøp med bitcoins – spesielt i dollar – ikke alltid vil gå igjennom.

Det er krevende å drive med internasjonal betalingsformidling i dagens marked, og vi må ha tilfredsstillende informasjon og dokumentasjon om våre kunder og deres samarbeidspartnere for å kunne være en god bankforbindelse.

Lovpålagt kundekontroll hvor vi innhenter informasjon og dokumentasjon i forbindelse med opprettelse av kundeforhold er standard og gjøres for alle kunder. I dette tilfellet vil vi ta kontakt med kunden for å oppklare eventuelle misforståelser.»